Jeg elsker å utforske bokhylla til folk på vorspiel, fest og nachspiel. Før jeg forlater andres bokunivers, pleier jeg å spørre om å få låne litt av deres goder. Intensjonen er å lese bøkene og levere de kjapt tilbake. Men der slutter som regel de gode hensiktene. Snart må jeg innse at jeg med min hukommelse og rotete natur ikke duger på lånemarkedet. Hverken private lån av bøker og slettes ikke bibloteket (som jeg sikkert etterhvert har sponset med nok penger til å kjøpe en komplett Hamsun samling.) funker for meg. Det er ikke kult å høre på fest at folk omtaler deg som en boktyv. Trond B og Roy: bøkene deres er snart tilbake i trygge omgivelser. Forlat mine synder.
