Mannen har vært på by:larm siden onsdag. Onsdag og torsdag kveld var fine venninnekvelder. I dag var planen å dra til Oslo for å besøke venner og kjente, samt å dele et par døgn med min kjære lillesøster. I siste liten feiget jeg ut. Både fordi jeg er blakk og var lite villig til å sitte på en buss som mest sansynlig ville være mye forsinket pga snø. Men mest fordi det virket så utrolig digg å ha huset for seg selv. Jeg tenkte på 100 “alene- ting” jeg kunne kunne gjøre da jeg våknet. Nå et halvt døgn senere virker alt bare litt kjipt i grunnen. Jeg har røyket inne, og det stinker! Døra står på vidt gap for å lufte ut den sure stanken, og det er minusgrader ute… Jeg har spist en halv pizza fra Peppes og er usansynlig mett og kvalm. I iveren over alle de moro tingene jeg skulle gjøre, har jeg rotet usansynlig mye på et par timer. Nå må jeg bruke morgendagen til å rydde. Altså det er hold i det gamle ordtaket: etter den søte kløe kommer den sure svie…
Akkurat nå ser jeg for meg de kjipe sidene ved å være alene resten av helga. Jeg må spise alle måltider alene, jeg må se dårlig helgeunderholdning på TV, sove alene i den stoooore senga, og det vil være kaldt i huset fordi jeg har brukt opp all tennveden…
Nei, tror jeg reiser hjem til mor i morgen og henger med venner i Lille- by.
